Før vi startet på hjemreisen måtte vi tilbringe en hel dag med alle de andre
utvekslingsstudentene fra AFS-Virginia. Denne dagen måtte elevene ta farvel med sine vertsfamilier. Jeg hadde tatt farvel dagen før, fordi hverken Dawn eller Mike hadde sjans til å avlevere meg der vi skulle tilbringe dagen. Derfor sov jeg over hos min vertsonkel og -tante, Paul og Nancy, som jeg også overnattet hos den første natten jeg tilbrakte i USA. Det var meget trist å ta farvel med Mike, Dawn og Charlie, men jeg trøstet meg med at jeg ganske så sikkert kommer til å treffe dem igjen om ikke så altfor lenge.Dagene som ble brukt til reising gikk svært sent, og jeg har ikke full
kontroll på hva som skjedde på de forskjellige dagene på grunn av ekstrem søvnmangel og forskjellige tidssoner.. Vi ble fraktet fra Virginia til New York med bussover natten, og bussturen tok litt over fire timer. I New York ble vi tatt med til et college hvor vi skulle ventet på å bli fraktet til JFK flyplassen i New York med buss. Her var det over 800 AFS studenter fra hele verden som hadde tilbrakt året sitt på østkysten. På colleget traff jeg igjen mange norske studenter jeg ble kjent med før jeg reiste hjemmefra, og det var utrolig gøy å høre hvordan året deres hadde gått. Etter hvert som flytiden nærmet seg ble vi
hentet med buss og ble fraktet til flyplassen. Da jeg ble hentet med buss hadde jeg nesten tilbrakt et døgn på colleget, og jeg var utrolig sliten og klar for å komme meg hjem. Selvfølgelig ble flyet forsinket på grunn av litt uvær, men vi kom oss da til slutt avgårde. Flyturen fra JFK New York til Heathrow London tok rundt seks-syv timer, men timene følte dobbelt så lange som vanlig...I London måtte vi også vente i flere
timer før vi kunne hoppe på flyet mot Gardemoen. Her satt jeg bare med folk jeg kjente, og vi satt bare å snakket og spilte kort. Da vi endelig kom oss ombord på flyet, var selvfølgelig også dette flyet forsinket... Men denne reisen tok da heldigvis bare litt over to timer.På Gardemoen ble jeg sittende sammen med to andre AFS-studenter å vente. Vi kunne jo ikke komme oss hjem meg et fly som lettet på tiden da som vi liksom var så vandte med forsinkede fly, så det siste flyet ble jo forsinket det også. Heldigvis ble ikke flyet forsinket med mer enn en halvtime, så jeg landet på Sola flyplass rundt klokken halv ni.
På Sola flyplass stod familie og venner med blomster, flagg og plakater, og det v
ar en skikkelig god velkomst. Jeg følte meg hjemme med en gang, selv om norskspråket ikke var helt stabilt. En del engelske ord snek seg inn i setningene, og senere presterte jeg å svare mamma på et spørsmål ved å bare snakke engelsk.. Jeg merket det ikke engang før jeg så det merkelige blikket mamma sendte meg. Nå har jeg vært hjemme i fire dager, og jeg har storkost meg! Mesteparten av tiden har jeg nok brukt på å sove, ettersom søvnmangelen var ekstrem da jeg kom hjem. Det har vært litt merkelig å se hvor mye folk har forandret seg, men så er det også litt morsomt å se på hvordan ting her inne på lille Hommersåk ikke har forandret seg:)
Tusen takk til alle som har følget med på bloggen min! Det betyr utrolig mye for meg, og det har vært en glede å dele det jeg har opplevd etter å ha levd som en amerikansk student og tenåring i ett år.
Lots of love,Elisabeth
