Før vi startet på hjemreisen måtte vi tilbringe en hel dag med alle de andre
utvekslingsstudentene fra AFS-Virginia. Denne dagen måtte elevene ta farvel med sine vertsfamilier. Jeg hadde tatt farvel dagen før, fordi hverken Dawn eller Mike hadde sjans til å avlevere meg der vi skulle tilbringe dagen. Derfor sov jeg over hos min vertsonkel og -tante, Paul og Nancy, som jeg også overnattet hos den første natten jeg tilbrakte i USA. Det var meget trist å ta farvel med Mike, Dawn og Charlie, men jeg trøstet meg med at jeg ganske så sikkert kommer til å treffe dem igjen om ikke så altfor lenge.Dagene som ble brukt til reising gikk svært sent, og jeg har ikke full
kontroll på hva som skjedde på de forskjellige dagene på grunn av ekstrem søvnmangel og forskjellige tidssoner.. Vi ble fraktet fra Virginia til New York med bussover natten, og bussturen tok litt over fire timer. I New York ble vi tatt med til et college hvor vi skulle ventet på å bli fraktet til JFK flyplassen i New York med buss. Her var det over 800 AFS studenter fra hele verden som hadde tilbrakt året sitt på østkysten. På colleget traff jeg igjen mange norske studenter jeg ble kjent med før jeg reiste hjemmefra, og det var utrolig gøy å høre hvordan året deres hadde gått. Etter hvert som flytiden nærmet seg ble vi
hentet med buss og ble fraktet til flyplassen. Da jeg ble hentet med buss hadde jeg nesten tilbrakt et døgn på colleget, og jeg var utrolig sliten og klar for å komme meg hjem. Selvfølgelig ble flyet forsinket på grunn av litt uvær, men vi kom oss da til slutt avgårde. Flyturen fra JFK New York til Heathrow London tok rundt seks-syv timer, men timene følte dobbelt så lange som vanlig...I London måtte vi også vente i flere
timer før vi kunne hoppe på flyet mot Gardemoen. Her satt jeg bare med folk jeg kjente, og vi satt bare å snakket og spilte kort. Da vi endelig kom oss ombord på flyet, var selvfølgelig også dette flyet forsinket... Men denne reisen tok da heldigvis bare litt over to timer.På Gardemoen ble jeg sittende sammen med to andre AFS-studenter å vente. Vi kunne jo ikke komme oss hjem meg et fly som lettet på tiden da som vi liksom var så vandte med forsinkede fly, så det siste flyet ble jo forsinket det også. Heldigvis ble ikke flyet forsinket med mer enn en halvtime, så jeg landet på Sola flyplass rundt klokken halv ni.
På Sola flyplass stod familie og venner med blomster, flagg og plakater, og det v
ar en skikkelig god velkomst. Jeg følte meg hjemme med en gang, selv om norskspråket ikke var helt stabilt. En del engelske ord snek seg inn i setningene, og senere presterte jeg å svare mamma på et spørsmål ved å bare snakke engelsk.. Jeg merket det ikke engang før jeg så det merkelige blikket mamma sendte meg. Nå har jeg vært hjemme i fire dager, og jeg har storkost meg! Mesteparten av tiden har jeg nok brukt på å sove, ettersom søvnmangelen var ekstrem da jeg kom hjem. Det har vært litt merkelig å se hvor mye folk har forandret seg, men så er det også litt morsomt å se på hvordan ting her inne på lille Hommersåk ikke har forandret seg:)
Tusen takk til alle som har følget med på bloggen min! Det betyr utrolig mye for meg, og det har vært en glede å dele det jeg har opplevd etter å ha levd som en amerikansk student og tenåring i ett år.
Lots of love,Elisabeth
Foer prom gikk vi ut og spiste middag foer vi ankom tilstelningen klokken ni, en time etter prom startet. Det var greit nok aa komme sent, for det var ikke saerlig mange folk der foer vi kom, men rundt klokken ni kom det folk i boetter og spann.
Selve dansen var ikke saa helt fantastisk, men jeg hadde det utrolig goey, og det ble paa en maate en slags avskjedsfest for min del. Jeg danset med saa og si alle jeg kjente, og en spesiell venn av meg ble stemt til aa vaere prom king. Saa jeg danset prom king-dansen sammen med ham etter han ble valgt foran alle som var tilstedet. Det var ganske saa spesielt. Prom var over klokken tolv, saa det ble bare tre timer for min del, men det var tre helt knallbra timer:]
Etter at prom var over reiste en hel gjeng over til IHOP (International House Of Pancakes) hvor vi hadde oss litt nattmat. Det var en koselig avslutning paa kvelden, men det ble litt for sent for enkelte personer som sovnet ved bordet.. haha
Dette var ganske så interessant, og vi fikk blant annet se både ”the House of Representatives” og ”the Senate” i full gang. Det mest spennende med denne omvisningen var da vi var på vei ut og hele bygningen ble evakuert! Et fly ble flygende for lavt, og ingen svarte i flyet, så alle trodde jo at det var et nytt terrorangrep. Det var ganske så skremmende, og folk gikk jo helt fra vett og det som verre er.. Heldigvis var vi nærme utgangen da de startet å evakuere folk. Det var jo selvfølgelig bare en falsk alarm, men nyheten fant seg veien helt hjem til VG-nett, og det syntes da jeg var ganske så stilig:) hehe! Etter at vi var ferdige her reiste vi videre å så diverse monumenter og minnesmerker jeg har sett flere ganger tidligere, inkludert The White House, Lincoln Memorial, Washington Monument, Vietnam Memorial, World War II Memorial, og et par andre monumenter og minnesmerker. 
Frokosten ble holdt i deres bolig, og den var bare helt utrolig! Rommene var akkurat som de på slottet, bare litt mindre og ikke fylt så eksklusive.. Så til frokost hadde jeg en lenge etterlengtet brunost, hvitost, laks og vafler.
Og forresten, før jeg glemmer det; bestikket, tallerkenene og glassene hadde alle rikets-emblemet/skjoldet inngravert! Jeg syntes det bare var utrolig tøft! 
Både Caroline og jeg begynte å kaste noen lange blikk da en haug med norske marinegutter kom gående inn dit vi var. Selvfølgelig måtte jo Bonnie (min kontaktperson) oppfører seg som en typisk mor og spasere over til noen av de svært få marineguttene vi ikke sendte lange blikk etter for å spørre om hun kunne ta bilder av dem sammen med oss.. helt konge… :S haha! 
Senere ble det synging av nasjonalsangen, samt et par andre sanger, og hipp-hipp-hurraer ble ropet ut både som en hyllest til nasjonaldagen, men også som en feiring av Melodi Grand Prix seieren dagen før. 
Det er jo bare typisk at det året jeg er borte så vinner Norge Melodi Grand Prix (Også med DEN rekorden da! Snakk om slå noen nedi støvlene!), Liverpool gjør den beste sesongen på leeenge, og Rosenborg er på toppen av tippeligaen igjen… Jaja, begynner nå å lure på om at jeg bare skulle holde meg her siden alt ser ut til å ordne seg ganske så bra :p hehe! Senere på dagen reiste Mike, Charlie, Caroline og jeg til en park i Maryland hvor 17. Mai ble feiret med pølser i brød, is og leker for de minste. 
Vi kjørte oss vill på veien til pikniken, så vi gikk glipp av barnetoget og sangen, men men, vi fikk nå i hvert fall høre nasjonalsangen på ambassaden tidligere på dagen. Alt i alt så ble det en vellykket dag, men feiringen var ingenting i forhold til feiringen i Norge. Åh, jeg holdt nesten på å glemme det! Kongen sendte en hilsen på e-mail til alle som var til stedet da vi spiste frokost, og da følte jeg meg litt spesiell:) Det var litt mindre folk på ambassaden enn det antallet som får hilsenen hans hjemme i Norge, så jeg følte nesten at hilsenen var spesielt til meg! Tihi!
