lørdag 30. mai 2009

The Mountainous & Beautiful Colorado

Onsdag den 20. mai reiste jeg til staten Colorado. Dawn var alledere i Colorado med jobben sin, saa jeg moette henne i Denver (hovedstaden i Colorado). Jeg reiste dit med fly, og reisen tok nesten fire timer.

Onsdagen slappet bare Dawn og jeg av paa hotellet og gjorde oss klare til reisen dagen etter. Torsdag morgen stod vi opp tidlig og begynte paa den lange kjoereturen til byen Grand Junction. Vi forlot hotellet rundt klokken seks om morgenen, og turen var bare helt utrolig nydelig!! For aa komme seg til Grand Junction maa man nemlig kjoere gjennom Rocky Mountains!!! Jeg foelte nesten at jeg var hjemme igjen med alle fjellene paa alle kanter, og det er foerste gang jeg har sett skikkelige fjell siden jeg reiste hjemme fra! Paa veien gjennom fjellene stoppet vi ved flere anledninger, og den ene gangen stoppet vi i en liten bortgjemt landsby. Her fant vi et utrolig skjoent rosa hus, og jeg maatte bare ta et bilde av det:) Dette er huset for deg Veronika!! Hihi;]

Alle som ser en del amerikanske filmer og tv-serier vet nok hva jeg snakker om naar jeg nevner Aspen og Vail, men dersom noen ikke vet hva jeg snakker om, saa er Aspe og Vail Amerikas to mest populaere steder aa staa paa ski i vintersesongen. Alle kjendisene reiser her naar de reiser til snoen. Tom Cruise har er en av mange kjendiser som har et av hans hus i Vail, byen hvor Dawn og jeg stoppet. Vi stoppet ikke i Aspen, men vi kjoerte derimot bare langs skiloyepene, og det var meget goey aa se!

Ettersom vi kom naermere og naermere Grand Junction forandret geografien seg betydelig. Oppe ved Aspe og Vail var fjellene trekledde og med et lite lag av snoe paa de hoeyeste toppene. Da nedstigningen fra fjellet startet, kjoerte vi inn i en annen landskapstype. Landskapet lignet ganske saa mye paa Grand Canyon, og Dawn informerte meg om at dette fakstisk stemte! Saa jeg har faktisk kjoert gjennom en del av Grand Canyon. Grand Junction paa en annen side er som en stor oerken omringet av hoeye fjell langt borte i utkanten av byen. Helt utrolig stilig!

Vi kom frem til Joes hus ut paa ettermiddagen en gang. Joe er broren til vertsfaren min, Mike, og han er en alenefar som bor samme med de tre ungene sine, Maranda (16), Kayla (11) og Kyle (8). Vi gjorde ikke saerlig mye denne dagen, og etter en lang reise var det herlig med litt avslapping:)

Fredagen reiste Dawn, Maranda, Kayla, Nancy (Mike og Joes mor) og jeg til staten Utah hvor vi tok oss en tur til Arches nasjonalpark. Denne delen av landet er kjent for sine utrolig formasjoner og figurer som finnes naturlig i en roedtonet stein. Arches kan oversettes til buer eller hvelvinger, og man kan finne mange av dem her i denne parken. Fordi parken er saa stor, er det en park man kjoerer gjennom, og det var rett og slett bare helt fantastisk aa se alle underverkene! Rett og slett helt utrolig! Paa veien hjem kjoerte vi gjennom Grand Canyon i Utah, som er den man ser paa tv og bilder, osv, men kameraet mitt rant ut av batterier, saa det ble ikke noen bilder her for meg:[ Men men, jeg fikk mange nydelige bilder i parken!

Loerdag hadde kjaeresten til Joe, Shauna, en stor barbeque-fest for Dawn og mag, og det var meget koselig. Vi spiste mye god mat og rett og slett bare slappet av sammen med gode venner (nye venner for min del, hehe):]
Soendagen var det opp skikkelig tidlig, for denne dagen var hjemreisedagen:[ Langhelgen var bare saa altfor kort, og jeg foelte meg ikke klar til aa reise hjem igjen. Vi stoppet ikke saerlig mye paa veien hjem, og Dawn var livredd for aa miste flyet, selv om vi var meget tidlig ute... Vi stoppet ved et sted hvor Dawn ba meg om aa vasse i Colorado River (Colorado elven som gaar gjennom hele staten). Jeg gjorde som hun sa, men forstod liksom ikke hvorfor hun gliste i det jeg gikk barbent mot elven. I det jeg tok det foerste skrittet ut i elven forstod jeg det... All snoen fra fjellene smelter og renner ned i denne elven, og spesielt i det omraadet hvor jeg stod. Fytti katta det var kalt!!! Dawn knipset et par bilder av meg, og jeg kan garantere at ikke et eneste av bildene hadde meg med et normalt ansiktsutrykk.. hehe. I tillegg saa latet Dawn som om batteriene ikke virket, saa hun tvang meg til aa staa der til "de begynte aa virke igjen"... Off, off, off... Det tok meg timer aa faa varmen tilbake igjen! tihi:)

Vel nede i Denver igjen stoppet vi og spiste lunch sammen med Dawns gamle sjef. Restauranten vi spiste i, Claim Jumper, er kjent for sine utrolige kakestykker, og vi kjoepte ETT kakestykke til aa ta med oss hjem. Kaken du ser paa bildet er bare ett eneste kakestykke!! Haha.

Selv om Dawn var redd for aa miste flyet, ankom vi ca. fire timer for tidlig!!! Haha, og naar det var tid for oss aa stige om bord paa flyet, sendte staten ut et tornadovarsel, og alle flyene ble staaende paa bakken i to ekstra timer.. Da vi endelig kom oss ombord fikk vi beskjed om at vi ble noedt til aa fly rundt stormen, og at flyturen dermed ville bli ca. to timer kenger enn planlagt. Selvfoelgelig ble jeg sittende i et midtsete med spedbarn paa vegge sider av meg! Yeay..... Flyturen var den leeengste flyturen jeg noen gang har opplevd! Men vi kom oss til slutt hjem i sikkerhet, selv om det var natt i DC.
*
*
*
Coloradoturen var meget vellyket, og jeg er helt utrolig takknemmelig for alt vertsfamilien lar meg faa oppleve! Jeg tror Dawn og jeg kom til 17 stater da vi telte hvor mange stater jeg har besoekt i loepet av aaret mitt her! Det er ikke daarlig tatt i betrakning at jeg bare har vaert her i 10 maaneder:D Statene jeg har besoekt til naa er foelgende:
*
1. Virginia
2. Washington DC
3. Maine
4. New Hampshire
5. Massachusetts
6. Connecticut
7. New Jersey
8. New York
9. Pennsylvania
10. Delaware
11. Maryland
12. North Carolina
13. South Carolina
14. Georgia
15. Florida
16. Colorado
17. Utah

Utrolig, eller hva? Hehe, er ganske saa fornoeyd selv! Tihi:D

4 kommentarer:

John sa...

Very unique blog.
Fantastic pictures. Wow...

I like your blog.

Please visit:
http://baliheaven.net

Keep blogging.
Good day.

mamma og pappa sa...

Hei Elisabeth.

Nok en fantastisk opplevelse som du nå deler med oss på bloggen. Fantastisk natur gjennom denne kjøreturen.

Utrolig hva du har fått opplevd i løpet av skoleåret ditt der borte.

Om vi drar til Usa med deg på ferie, kommer vi jo aldri til å få oppleve en brøkdel av alt du har fått være med på. Du har vært så utrolig heldig med oppholdet ditt, vertsfamilien og alt. Hils dem så mye fra oss og takk dem for alt de har tatt deg med på som har gjort dette til et uforglemmelig år for deg.

Vi er så glade for alt du har fått opplevd og sett og ikke minst er vi glad for alt du sikkert har lært om deg selv gjennom året.

Følelsesmessig så kan vi nok ikke forestille oss alt du har gått gjennom på godt og vondt. Nå står snart avskjedens time for dør igjen, og vi missunner deg ikke den.

Men etter avskjeden kommer gleden igjen over at du kommer tilbake til oss og jett om vi gleder oss til det.

Kos deg videre Elisabeth og nyt den siste tiden der borte.

Kjempeglad i deg.

Mange klemmer fra mamma, pappa, Veronika og Cecilie.

Farmor sa...

Hei Elisabeth.

Denne turen din høres helt flott ut. Det er nesten slik at en kan få lyst til å reis selv. Takk for kjempeflotte bilder du har lagt inn, slik at vi kan få se/delta i det du opplever - kjempeflott. Du er heldig som får oppleve alt dette.

Håper det går bedre med hoften din nå. Fortsatt god bedring.

Vi er nå i Bergen. Blir her noen dager så kjører vi hjem. Har vært på pinsetur til Flåm, Aurland og Lærdal i Sogn, sammen med et vennepar. Kjempetur og kjempevær.

Nå er vi i juni måned, så nå er det ikke lenge før du kommer hjem igjen. Kos deg den tiden du har igjen i USA, nyt det og velkommen hjem igjen til Norge.

Hils masse til din vertsfamilie fra oss. Du må gi dem en god klem for at de har tatt som godt vare på deg.

Ha det bra, ta godt vare på deg selv. Savner deg masse.

Klem fra
farmor og farfar

Elin sa...

Hei Elisabet
For et fantastisk skue av noen bilder.Skal si du har fått opplevd masse der borte.De har virkelig lagt seg i selen for at du skulle få et minnerikt år der borte hos de.Dette er nok noen flotte minner å ta med seg hjem.Nå nærmer det seg hjemreise med stormskritt,nå må du utnytte tiden maximalt der borte.det kommer nok til å bli knalltøft for deg å ta farvel med din vertsfamilie og venner der borte men,så er det mange her hjemme som gleder seg til at du kommer hjem,syns du har vært vekke lenge nok nå.Vi gleder oss til å treffe deg igjen.Klem fra Tante Elin Henning og Tommy